Fast bosted for barn

I forbindelse med et samlivsbrudd må foreldrene ta stilling til hvor barnet skal bo fast. Bor barnet hos den ene, har den andre normalt rett til samvær, og omfanget kan være betydelig, i enkelte tilfeller opptil halvparten av tiden.

Skrevet av Sara Sibbern SørensenAdvokat, familiemekler og rettsmekler for domstolene
Oppdatert 29. september 20266 min lesetid
Lite barn holder et lilla lekekamera foran ansiktet

Hva innebærer fast bosted

Fast bosted sier i seg selv lite om hvordan tiden med barnet fordeles. Barnet kan i praksis tilbringe omtrent like mye tid hos begge foreldrene, selv om det har fast bosted hos den ene. Begrepet fast bosted viser først og fremst til det rettslige rammeverket rundt barnet.

Fast bosted har økonomisk betydning

Det er den forelderen barnet bor fast hos som har rett til offentlige ytelser og økonomiske fordeler, som barnetrygd, utvidet barnetrygd, foreldrefradrag (skattefradrag) og eventuelle andre ytelser fra det offentlige.

Det er også denne forelderen som er bidragsmottaker. Den andre forelderen vil som hovedregel ha bidragsplikt. Størrelsen på barnebidraget kan avtales mellom foreldrene, men begge parter kan også kreve at bidraget fastsettes formelt.

Bostedsforelderen har rett til å ta beslutninger

Fast bosted gir den forelderen barnet bor fast hos såkalt bostedsmyndighet. Dette innebærer rett til å ta beslutninger i spørsmål som gjelder vesentlige sider av barnets omsorg, jf. barnelova § 37 (åpnes i ny fane).

Dersom barnet bor fast hos deg, kan du blant annet ta avgjørelser knyttet til:

  • Valg av barnehage
  • SFO
  • Fritidsaktiviteter
  • Flytting innen Norge

Avtalefrihet ved fast bosted

Ved samlivsbrudd har foreldrene full avtalefrihet når det gjelder hvor barnet skal bo fast. Dere kan avtale at barnet skal bo fast hos begge foreldre, altså delt fast bosted, eller fast hos én av foreldrene. Barnet kan bare ha én bostedsadresse i Folkeregisteret, også ved delt fast bosted.

Det føres ingen offentlig kontroll med slike avtaler. Det er opp til foreldrene å finne den løsningen som er best for barnet. Foreldre med felles barn under 16 år må likevel møte til mekling etter samlivsbrudd, jf. barnelova § 51 (åpnes i ny fane).

Hva hvis vi ikke har en skriftlig avtale om fast bosted?

Noen foreldre opplever at det ikke er nødvendig å inngå en skriftlig avtale om bosted og samvær. Man kan være enige i praksis, men velger å ikke formalisere dette.

Det er viktig å være klar over at en muntlig avtale ikke gir tilstrekkelig rettslig vern. Dersom det senere oppstår uenighet, eller én av foreldrene ønsker å flytte med barnet, vil en muntlig avtale ikke være tilstrekkelig. Folkeregistrert adresse avgjør heller ikke spørsmålet. Barnets bostedsadresse i Folkeregisteret fastsettes etter folkeregisterreglene, og en avtale om fast bosted er ikke bindende for registreringen, ifølge Skatteetatens folkeregisterhåndbok (åpnes i ny fane). Det er en skriftlig avtale som gir deg noe å vise til.

Dette kan få stor betydning, blant annet fordi retten til å flytte med barnet innenlands ligger hos den forelderen barnet bor fast hos. Flytting kan være en svært inngripende beslutning for både barnet og den andre forelderen.

Forskjellen mellom fast bosted og delt fast bosted

Forskjellen mellom fast bosted hos én forelder og delt fast bosted handler ikke om hvor mye tid barnet tilbringer med hver av foreldrene.

Det er fullt mulig å ha en fordeling på for eksempel 60/40 eller 50/50, enten barnet bor fast hos én forelder eller hos begge. Forskjellen ligger i det rettslige bakteppet, ikke i tidsfordelingen.

Barnets bosted og økonomi

Dersom barnet bor fast hos begge foreldrene, har begge rett til offentlige ytelser som barnetrygd, utvidet barnetrygd og foreldrefradrag. Ytelsene utbetales ikke dobbelt, men kan deles mellom foreldrene.

Også overgangsstønaden avhenger av bostedet, og reglene er endret fra 1. juli 2026. Se artikkelen om delt fast bosted.

Barnets bosted har også betydning for bidragsreglene. Reglene er ulike avhengig av om dere har avtalt fast bosted eller delt fast bosted. Ved delt fast bosted er utgangspunktet at foreldrene deler utgiftene og samarbeider om barnets økonomi.

Barnets bosted og beslutningsmyndighet

Når barnet bor fast hos én forelder, kan denne forelderen ta beslutninger om blant annet barnehage, SFO, fritidsaktiviteter og flytting innen Norge.

Dersom dere har avtalt delt fast bosted, faller denne bestemmelsesretten bort. Beslutningsmyndigheten ligger da hos begge foreldrene i fellesskap. Loven gir ingen løsning dersom foreldrene ikke blir enige, og delt fast bosted forutsetter derfor et minimum av samarbeid mellom foreldrene.

Forskjellen på fast bosted, delt fast bosted og samvær

Tre begreper blandes ofte, og de betyr ikke det samme:

  • Fast bosted sier hvem som kan ta de større avgjørelsene om barnets dagligliv, blant annet flytting innenlands og barnehage. Barnet kan bo omtrent like mye hos begge selv om bare den ene har fast bosted.
  • Delt fast bosted betyr at foreldrene har denne avgjørelsesmyndigheten sammen. Det handler om beslutninger, ikke nødvendigvis om at barnet er nøyaktig halvparten av tiden hvert sted. Les mer om delt fast bosted.
  • Samvær er tiden barnet er hos den forelderen det ikke bor fast hos. Se samvær med barn.

Fordelingen av tid og spørsmålet om fast bosted er altså to ulike ting. En vanlig misforståelse er at 50/50-fordeling automatisk betyr delt fast bosted. Det gjør det ikke, med mindre dere har avtalt det.

Hva hvis vi ikke blir enige om barnets bosted

Dersom foreldrene ikke blir enige om hvor barnet skal bo fast, kan saken bringes inn for domstolene. Retten vil da treffe avgjørelse ut fra hva som er til barnets beste.

Når domstolen avgjør spørsmålet om fast bosted, er det vanlig at barnet tilkjennes fast bosted hos enten mor eller far. Dersom det foreligger særlige grunner, kan retten fastsette delt fast bosted, jf. barnelova § 36 (åpnes i ny fane), men dette er en snever unntaksregel.

Bakgrunnen for at delt fast bosted bare kan idømmes i særlige tilfeller, er at når foreldrene først er i retten, legges det ofte til grunn at samarbeidet ikke fungerer godt. Godt samarbeid er som regel en forutsetning for at delt fast bosted skal være til barnets beste.

Lovens forarbeider nevner flere vilkår som må være oppfylt for at delt fast bosted kan idømmes. Blant annet må foreldrene bo nær hverandre, barnet må kunne opprettholde kontakt med venner og fritidsaktiviteter fra begge hjem, foreldrene må samarbeide godt og ha lavt konfliktnivå, og barnet må trives med ordningen.

Hva vektlegger domstolene ved valg av fast bosted

Avgjørelsen skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet, jf. barnelova § 48 (åpnes i ny fane). I rettspraksis går de samme momentene igjen:

  • foreldrenes personlige egenskaper og evne til å gi omsorg
  • risikoen ved miljøskifte for barnet
  • hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt
  • barnets tilknytning til hver av foreldrene
  • barnets egen mening. Barn som har fylt sju år, skal få si sin mening, og fra 12 år skal det legges stor vekt på den, jf. barnelova § 31 (åpnes i ny fane)
  • hensynet til å holde søsken samlet
  • i noen saker også arbeidstider og nettverk

Vi går gjennom hvert av momentene, med eksempler fra rettspraksis, i artikkelen om barnets beste i barnefordelingssaker.

Les også: barnebidrag.

Denne artikkelen hører til fagområdet barnefordeling. Der finner du alt vi har skrevet om temaet.

Barnefordeling

Er dere uenige om barna?

Vi gir trygg, tydelig og profesjonell rådgivning i krevende livssituasjoner, og sjekker alltid om du har rett på fri rettshjelp før vi setter i gang.