Hva er en ektepakt?

En ektepakt er en skriftlig avtale mellom ektefeller som må oppfylle bestemte formkrav for å være gyldig. Ekteskapsloven stiller krav om ektepakts form i flere situasjoner, særlig der ektefellene ønsker å avtale løsninger som avviker fra lovens hovedregler.

Det er særlig to typer avtaler som krever ektepakt:

• avtaler om særeie
• større gaver mellom ektefeller

Uten ektepakt vil slike avtaler som hovedregel ikke være bindende.

Formkrav til ektepakt

For at en ektepakt skal være gyldig, må den:

• være skriftlig
• være underskrevet av begge ektefeller
• være underskrevet i nærvær av to vitner
• vitnene må være myndige, samtykkende og forstå at dokumentet er en ektepakt

Vitnene skal underskrive mens ektefellene er til stede. Ektefellene kan også vedkjenne seg tidligere underskrifter i vitnenes nærvær. Dersom ektepakten kun er til fordel for den ene ektefellen, kan den være gyldig selv uten aktiv medvirkning fra denne.

Små formelle feil kan føre til ugyldighet, og formkravene praktiseres strengt.

Når bør man opprette ektepakt?

En ektepakt kan skape forutsigbarhet ved en eventuell skilsmisse.

Ved oppløsning av ekteskap er lovens normalordning at ektefellenes formue skal deles likt. Likedelingsprinsippet gjelder uavhengig av hvem som har betalt eller kjøpt verdiene.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.

Ektepakten kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue, eller deler av den ene eller begge ektefellenes formue. Den kan også være tidsbegrenset eller knyttes til bestemte vilkår, for eksempel at ektefellene ikke får felles barn.

Ektepakt kan være særlig aktuelt når:

• én eller begge ektefeller har betydelig formue
• en av ektefellene eier bolig, hytte eller virksomhet
• det foreligger arv eller større gaver
• man ønsker økonomisk forutsigbarhet ved skilsmisse eller dødsfall

Gjennom ektepakt kan ektefellene avtale at hele eller deler av formuen skal være særeie. En slik avtale kan inngås både før og etter ekteskapsinngåelse.

Ektepakten kan:

• gjelde én eller begge ektefellers formue
• være tidsbegrenset
• knyttes til bestemte vilkår, for eksempel om ektefellene får felles barn

Det er også mulig å avtale at særeie kun skal gjelde i levende live, og at verdiene skal være felleseie ved død.

Gaver mellom ektefeller

Som hovedregel krever gaver mellom ektefeller ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder særlig overføringer av større verdier.

Unntak gjelder for vanlige gaver, for eksempel i forbindelse med høytider eller bursdager. Om en gave anses som «vanlig», beror på en konkret vurdering.

En gyldig ektepakt er bindende både mellom ektefellene og overfor deres arvinger.

Avtale om særeie – ingen deling ved skilsmisse

Særeie innebærer at det ikke skjer deling av verdier ved skilsmisse. Hver ektefelle beholder sin egen formue.

Særeie kan:

• gjelde hele eller deler av formuen
• være tidsbegrenset
• knyttes til bestemte vilkår

En ren avtale om særeie trenger ikke tinglyses. Dersom ektepakten også innebærer overføring av verdier, må den tinglyses for å ha vern mot kreditorer.

Rett til å sitte i uskifte i særeiemidler

Ektefeller kan avtale at lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskifte også med særeie, helt eller delvis. Dette må fremgå tydelig av ektepakten.

Velger lengstlevende å sitte i uskifte, vil også vedkommendes egen særeieformue inngå i uskifteboet, med mindre annet er avtalt.

Unntak fra skjevdeling kan avtales i ektepakt

Skjevdelingsreglene kan gi en ektefelle rett til å holde verdier utenfor deling, blant annet arv, gaver eller midler som eksisterte før ekteskapet.

Ved ektepakt kan ektefellene avtale at skjevdelingsreglene ikke skal gjelde, helt eller delvis. Avtalen kan også gjøres betinget av bestemte hendelser eller tidspunkt.

Tinglysning av ektepakten og rettsvern

For at ektepakten skal ha rettsvern overfor kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret i Brønnøysund.

Dersom ektepakten innebærer overdragelse av fast eiendom, må den i tillegg tinglyses i grunnboken. Det samme gjelder for andre eiendeler som krever registrering for å oppnå rettsvern.

Konsekvenser av formfeil

Dersom formkravene ikke er oppfylt, vil ektepakten være ugyldig og uten rettsvirkning. Dette gjelder også ved mindre feil.

For å sikre at ektepakten er gyldig og gir ønsket beskyttelse, bør den opprettes med juridisk bistand.

Trenger du hjelp til å opprette ektepakt?

Å opprette ektepakt kan få store økonomiske konsekvenser.

Våre familieadvokater hjelper deg med å:

• vurdere om du bør opprette ektepakt
• finne riktig løsning for særeie, skjevdeling og arv
• sikre at formkravene er korrekt oppfylt
• forebygge konflikter ved skilsmisse eller dødsfall

Ta kontakt for en uforpliktende vurdering – vi hjelper deg å sikre økonomien på en trygg og gjennomtenkt måte.