Ektepakt

En ektepakt er en avtale mellom ektefeller som regulerer de økonomiske forholdene i ekteskapet. Med en korrekt utformet ektepakt kan dere skape forutsigbarhet, sikre verdier og redusere risikoen for konflikt ved skilsmisse eller dødsfall.

Skrevet av Robert VoldhusetAdvokat, familiemekler og foreleser i barnerett
Oppdatert 1. oktober 20267 min lesetid
Mann kysser kvinne på kinnet ved vannet

Hva er en ektepakt?

En ektepakt er en skriftlig avtale mellom ektefeller som må oppfylle bestemte formkrav for å være gyldig. Ekteskapsloven stiller krav om ektepakts form i flere situasjoner, særlig der ektefellene ønsker å avtale løsninger som avviker fra lovens hovedregler.

Det er særlig to typer avtaler som krever ektepakt:

  • avtaler om særeie
  • større gaver mellom ektefeller

Uten ektepakt vil slike avtaler som hovedregel ikke være bindende.

Ektepakt, ektefelleavtale eller prenup: er det det samme?

Ja, i praksis snakker folk om det samme. «Ektepakt» er det juridiske begrepet i norsk rett, og det er dette ordet loven bruker. «Ektefelleavtale» er en dagligtale-variant, og «prenup» er den engelske forkortelsen for prenuptial agreement, altså en avtale inngått før vielsen.

Det er verdt å merke seg to forskjeller fra den amerikanske prenup-en. For det første kan en norsk ektepakt inngås både før og etter at dere har giftet dere. For det andre er norske formkrav strengere: en avtale dere har skrevet under på uten vitner, er ikke en gyldig ektepakt, uansett hva den kalles.

En vanlig samboeravtale er noe annet igjen. Den gjelder for dere som ikke er gift, og den har ingen formkrav på samme måte. Se samboeravtale hvis det er situasjonen deres.

Formkrav til ektepakt

For at en ektepakt skal være gyldig, må den:

  • være skriftlig
  • være underskrevet av begge ektefeller
  • være underskrevet av begge samtidig, i nærvær av to vitner
  • vitnene må være godtatt av begge ektefellene, være myndige og ved full sans og samling, være til stede sammen og vite at dokumentet er en ektepakt

Vitnene skal underskrive mens ektefellene er til stede. Ektefellene kan også vedkjenne seg tidligere underskrifter i vitnenes nærvær. Dersom ektepakten kun er til fordel for den ene ektefellen, kan den være gyldig selv uten aktiv medvirkning fra denne.

Små formelle feil kan føre til ugyldighet, og formkravene praktiseres strengt.

Når bør man opprette ektepakt?

En ektepakt kan skape forutsigbarhet ved en eventuell skilsmisse.

Ved oppløsning av ekteskap er lovens normalordning at ektefellenes formue skal deles likt. Likedelingsprinsippet gjelder uavhengig av hvem som har betalt eller kjøpt verdiene.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.

Ektepakt kan være særlig aktuelt når:

  • én eller begge ektefeller har betydelig formue
  • en av ektefellene eier bolig, hytte eller virksomhet
  • det foreligger arv eller større gaver
  • man ønsker økonomisk forutsigbarhet ved skilsmisse eller dødsfall

Gaver mellom ektefeller

Som hovedregel krever gaver mellom ektefeller ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder særlig overføringer av større verdier.

Unntak gjelder for vanlige gaver, for eksempel i forbindelse med høytider eller bursdager. Om en gave anses som «vanlig», beror på en konkret vurdering.

En gyldig ektepakt er bindende både mellom ektefellene og overfor deres arvinger.

Avtale om særeie: ingen deling ved skilsmisse

Særeie innebærer at det ikke skjer deling av verdier ved skilsmisse. Hver ektefelle beholder sin egen formue.

Særeie kan:

  • gjelde hele eller deler av formuen
  • være tidsbegrenset
  • knyttes til bestemte vilkår, for eksempel at dere ikke får felles barn

Det er også mulig å avtale at særeie bare skal gjelde ved skilsmisse, og at verdiene skal være felleseie ved død.

Avtalen er gyldig mellom dere når formkravene er oppfylt. For å få vern mot kreditorene deres må den tinglyses, jf. ekteskapsloven § 55 (åpnes i ny fane). Det gjelder også en ren avtale om særeie.

Rett til å sitte i uskifte i særeiemidler

Ektefeller kan avtale at lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskifte også med særeie, helt eller delvis. Dette må fremgå tydelig av ektepakten.

Velger lengstlevende å sitte i uskifte, vil også vedkommendes egen særeieformue inngå i uskifteboet, med mindre annet er avtalt.

Unntak fra skjevdeling kan avtales i ektepakt

Skjevdelingsreglene kan gi en ektefelle rett til å holde verdier utenfor deling, blant annet arv, gaver eller midler som eksisterte før ekteskapet.

Ved ektepakt kan ektefellene avtale at skjevdelingsreglene ikke skal gjelde, helt eller delvis. Avtalen kan også gjøres betinget av bestemte hendelser eller tidspunkt.

Dette bør stå i ektepakten

Innholdet avhenger av hva dere vil oppnå, men en ektepakt om særeie bør som regel ta stilling til dette:

  • Hvem dere er, med fødselsnummer, og at dokumentet er en ektepakt.
  • Hva som skal være særeie: alt dere eier, eller bare bestemte verdier som bolig, hytte, virksomhet eller arv og gaver.
  • Når særeiet skal gjelde: ved skilsmisse, ved død eller begge deler, om det skal være tidsbegrenset, og om det skal falle bort hvis dere får felles barn.
  • Uskifte med særeie: om lengstlevende skal kunne sitte i uskifte også med særeiet, jf. ekteskapsloven § 43 (åpnes i ny fane).
  • Skjevdeling: om reglene om skjevdeling skal gjelde fullt ut, delvis eller ikke i det hele tatt.
  • Gaver mellom dere: hva som gis, verdien, og ved fast eiendom gårds- og bruksnummer.
  • Dato og underskrifter fra begge ektefeller og fra to vitner.

Tinglysning av ektepakten og rettsvern

For at ektepakten skal ha rettsvern overfor kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret i Brønnøysund.

Dersom ektepakten innebærer overdragelse av fast eiendom, må den i tillegg tinglyses i grunnboken. Det samme gjelder for andre eiendeler som krever registrering for å oppnå rettsvern.

Når er en ektepakt ugyldig?

Dersom formkravene ikke er oppfylt, vil ektepakten være ugyldig og uten rettsvirkning. Dette gjelder også ved mindre feil.

For å sikre at ektepakten er gyldig og gir ønsket beskyttelse, bør den opprettes med juridisk bistand.

Disse feilene går igjen:

  • bare den ene ektefellen har skrevet under
  • vitnene var ikke til stede samtidig, eller signerte i etterkant
  • vitnene visste ikke at dokumentet var en ektepakt
  • et av vitnene var under 18 år
  • avtalen er skrevet som et vanlig gjeldsbrev eller en e-post mellom ektefellene

En ugyldig ektepakt gir ingen beskyttelse. Det oppdages ofte først ved skilsmisse eller dødsfall, altså på det tidspunktet den skulle ha virket. Formkravene følger av ekteskapsloven § 54 (åpnes i ny fane), og de praktiseres strengt.

Slik kan en advokat hjelpe deg med ektepakt

En ektepakt må oppfylle bestemte formkrav for å være gyldig, og innholdet bør tilpasses situasjonen deres. Reglene om særeie følger blant annet av ekteskapsloven § 42 (åpnes i ny fane). Vi hjelper deg blant annet med å:

  • vurdere om ektepakt er riktig løsning for dere
  • sette opp en gyldig ektepakt med korrekte formkrav
  • tilpasse særeie til arv, bolig eller virksomhet
  • tinglyse ektepakten i Ektepaktregisteret

Lokal advokat på Romerike

Vi er et lokalt advokatkontor med kontor i Lillestrøm og Eidsvoll. Vurderer dere ektepakt, hjelper vi dere med en trygg og gyldig avtale. Se også samboeravtale dersom dere ikke er gift, eller les om priser. Skal dere skilles, kan du lese om samlivsbrudd og økonomi.

Les også: særeie og felleseie og skjevdeling og gavebrev.

Alle artiklene våre om avtaler

Ofte stilte spørsmål

Må en ektepakt tinglyses?

En ektepakt er gyldig mellom ektefellene når formkravene er oppfylt, men må tinglyses i Ektepaktregisteret for å få vern mot kreditorene.

Hva er forskjellen på særeie og felleseie?

Felleseie er hovedregelen og deles likt ved skilsmisse. Særeie avtales i ektepakt og holdes utenfor delingen.

Kan vi lage ektepakt etter at vi har giftet oss?

Ja. En ektepakt kan opprettes både før og under ekteskapet, så lenge formkravene følges.

Trenger vi advokat for å lage ektepakt?

Det er ikke et krav, men en advokat sikrer at ektepakten er gyldig og dekker det dere ønsker, slik at den holder dersom det blir aktuelt.

Er en prenup gyldig i Norge?

En avtale som kalles prenup er gyldig i Norge hvis den oppfyller kravene til ektepakt: skriftlig, underskrevet av begge og bevitnet av to myndige vitner som er til stede samtidig. Navnet på dokumentet har ingen betydning.

Kan en ektepakt settes til side som urimelig?

Det skal mye til, men det kan skje. En ektepakt kan lempes hvis den vil virke urimelig overfor den ene ektefellen. Terskelen er høy, og hovedregelen er at avtalen står.

Avtaler

Trenger du ektepakt, testament eller samboeravtale?

Vi gir trygg, tydelig og profesjonell rådgivning, og avtaler prisen med deg før vi setter i gang.