Skifte av dødsbo

Når en person dør, og ingen gjenlevende ektefelle eller samboer overtar boet i uskifte, skal dødsboet skiftes. Dette innebærer at gjeld gjøres opp og verdier fordeles. Før skiftet gjennomføres, foreligger det et dødsbo som består av den samlede massen av rettigheter og forpliktelser. Dødsboet kan skiftes privat eller offentlig.

Skrevet av Robert VoldhusetAdvokat, familiemekler og foreleser i barnerett
Oppdatert 25. september 20266 min lesetid
Eldre par går arm i arm langs en vei

Når noen dør, må dødsboet gjøres opp. Arvingene velger mellom privat skifte, der de ordner det selv, og offentlig skifte, der tingretten tar over. De fleste bo skiftes privat. Her går vi gjennom forskjellen, hva som må gjøres, og hvor det pleier å gå galt.

Privat skifte

Når arvingene velger privat skifte, må de selv gjøre opp avdødes gjeld og øvrige forpliktelser før verdiene fordeles. Retten utsteder en skifteattest som gir arvingene som har påtatt seg gjeldsansvaret myndighet til å råde over dødsboet.

Offentlig skifte

Ved offentlig skifte er det tingretten som har ansvaret for å gjennomføre oppgjøret. Tingretten gjennomfører skiftet selv eller oppnevner en bostyrer, som regel en advokat, som håndterer det praktiske arbeidet, jf. arveloven § 134 (åpnes i ny fane). Offentlig skifte kan skje etter begjæring fra arvingene eller etter beslutning fra tingretten.

Utgiftene ved offentlig skifte dekkes av dødsboet. Kostnadene vil variere avhengig av omfanget og kompleksiteten i dødsboskiftet.

Proklama før skifteform er valgt

Proklama er en kunngjøring fra tingretten som oppfordrer kreditorer til å melde sine krav i dødsboet innen en fastsatt frist. Krav som ikke meldes innen fristen, faller som hovedregel bort.

Det er mulig å kreve at kreditorer melder krav allerede før arvingene har bestemt seg for om boet skal skiftes privat eller offentlig. Tingretten skal utstede proklama dersom arvingene ber om det.

Arvingenes rett til å overta bestemte eiendeler

Når arv fordeles etter loven, finnes det ingen regler for hvilke konkrete eiendeler arven skal utlegges i. Ved testament kan arvelater derimot bestemme både hvor mye den enkelte arving skal arve, og hvilke eiendeler vedkommende skal motta.

Arveloven § 104 (åpnes i ny fane) fastslår at en arving kan overta bestemte eiendeler i boet dersom ingen av de øvrige arvingene motsetter seg dette. Dette er lovens hovedregel ved fordeling av eiendeler i dødsboskifte.

Dersom det oppstår uenighet, kan arvingen bare overta den ønskede eiendelen dersom gode grunner taler for det, og det ikke foreligger en rimelig grunn for de andre arvingene til å motsette seg overtakelsen. Rettspraksis legger til grunn at det kreves en vesentlig interesseovervekt for at arvingen som ønsker eiendelen skal få overta den ved uenighet.

Arvingens rett til å kreve eiendeler solgt

Arvingene kan kreve at eiendeler i dødsboet som ikke blir fordelt, skal selges. Ingen arvinger er forpliktet til å overta eiendeler. Det er tilstrekkelig at én av arvingene krever salg, og det stilles ikke krav om at ønsket om salg må begrunnes.

Retten til å kreve overtakelse av en eiendel går foran retten til å kreve at eiendeler selges. Dette gjelder i tilfeller der det foreligger gode grunner for at en arving skal overta eiendelen ved uenighet, for eksempel ved odel eller der et gyldig testament fastsetter hvem som skal overta hva.

Arvinger som kun har krav på et bestemt, avgrenset gode av liten verdi, har ikke rett til å kreve at eiendeler selges.

Ved offentlig skifte kan tingretten beslutte at eiendeler skal selges dersom arvingene ikke kommer til enighet om fordelingen.

Les også om uskiftet bo.

Slik gjør dere et privat skifte, steg for steg

  1. Skaff oversikt. Hva finnes av eiendeler, bankkontoer, forsikringer og gjeld? Be tingretten om en formuesfullmakt hvis dere trenger innsyn i bankkontoer og gjeld før skifteattesten er på plass (arveloven § 92 (åpnes i ny fane)). Med fullmakten kan dere få opplysninger fra banken.
  2. Finn ut om det finnes testament. Sjekk hjemme, hos advokat og i tingretten, som oppbevarer testamenter mot gebyr.
  3. Bestem skifteform. Privat eller offentlig, eventuelt uskifte for gjenlevende ektefelle.
  4. Påta dere gjeldsansvaret og be om skifteattest. Minst én arving må påta seg ansvaret for avdødes gjeld, og det må skje innen 60 dager etter dødsfallet hvis boet skal skiftes privat (arveloven § 117 (åpnes i ny fane)). Attesten fra tingretten er det som gir dere rett til å disponere over boet.
  5. Vurder proklama. En kunngjøring som gir kreditorene en frist til å melde krav. Krav som ikke meldes, faller som hovedregel bort. Er dere usikre på gjelden, er dette et billig sikkerhetsnett.
  6. Gjør opp gjelden. Regninger, skatt og lån skal betales før noe fordeles.
  7. Fordel det som er igjen etter arveloven eller testamentet, og sett opp en skriftlig fordelingsoversikt som alle arvingene signerer.
  8. Overfør eiendeler. Bolig tinglyses over på arvingene, kjøretøy omregistreres, kontoer avsluttes.

Gjeldsansvaret er det viktigste valget dere tar

Ved privat skifte må minst én arving påta seg ansvaret for avdødes gjeld. De som gjør det, hefter personlig og fullt ut, også om gjelden er større enn verdiene. De andre arvingene hefter bare opp til verdien av det de arver. Er eiendelene i boet verdt mindre enn 3 G, er ansvaret begrenset til boets eiendeler etter at begravelsen er betalt, og i ekstraordinære tilfeller kan retten lempe ansvaret (arveloven § 116 (åpnes i ny fane)). Derfor er rekkefølgen viktig: skaff full oversikt over gjelden før dere påtar dere ansvaret, ikke etter.

Er dere i tvil, er offentlig skifte det trygge valget. Da er det bostyreren som håndterer kreditorene, og arvingene hefter ikke personlig. Utgiftene dekkes av boet.

Uskifte i stedet for skifte

Gjenlevende ektefelle kan ofte velge å sitte i uskiftet bo i stedet for å skifte med en gang. Da utsettes oppgjøret, men gjenlevende overtar også avdødes gjeld. Melding om uskifte må sendes tingretten innen 60 dager etter dødsfallet.

Uskifte med særkullsbarn krever samtykke fra dem. Les mer om uskiftet bo og om pliktdelsarv og særkullsbarn.

Lokal advokat i arveoppgjør på Romerike

Vi er familie- og arverettsadvokater med kontor på Torvet 6 i Lillestrøm og i Wergelands gate 7 på Eidsvoll. Vi bistår med alt fra en gjennomgang av gjeldssituasjonen før dere velger skifteform, til å gjennomføre hele det private skiftet på vegne av arvingene. Vi avtaler timepris og betalingsvilkår med deg før vi setter i gang, se priser.

Les også: forskudd på arv.

Denne artikkelen hører til fagområdet arv og skifte. Der finner du alt vi har skrevet om temaet.

Les også: gjeldsbrev.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på privat og offentlig skifte?

Ved privat skifte ordner arvingene oppgjøret selv og påtar seg ansvaret for avdødes gjeld. Ved offentlig skifte gjennomfører tingretten oppgjøret gjennom en bostyrer, og utgiftene dekkes av boet.

Hva er en skifteattest?

Det er dokumentet fra tingretten som gir arvingene rett til å disponere over dødsboet. Den utstedes til arvinger som har påtatt seg ansvaret for avdødes gjeld.

Hva om vi ikke vet hvor mye gjeld avdøde hadde?

Be tingretten om proklama. Det er en kunngjøring som gir kreditorene en frist til å melde krav, og krav som ikke meldes innen fristen, faller som hovedregel bort.

Hvor lang tid har vi på å velge uskifte?

Melding om uskifte må sendes tingretten innen 60 dager etter dødsfallet.

Kan én arving nekte privat skifte?

Ja. Blir arvingene ikke enige om skifteformen eller om fordelingen, kan hver av dem kreve offentlig skifte.

Arv og skifte

Står du i et arveoppgjør?

Vi gir trygg, tydelig og profesjonell rådgivning, og avtaler prisen med deg før vi setter i gang.