Pliktdelsarv er en av de viktigste reglene i arveretten. Den sikrer at barna dine ikke kan gjøres helt arveløse, uansett hva du skriver i testament. Her forklarer vi hva pliktdelsarv er, hvor mye den utgjør, og hva du faktisk kan bestemme selv.
Hva er pliktdelsarv?
Pliktdelsarv er den delen av arven som livsarvingene, altså barn og deres etterkommere, har krav på etter loven. Reglene følger av arveloven § 50, og er en beskyttelse mot at en forelder testamenterer bort alt til andre.
To tredeler, men maks 15 G
Pliktdelsarven utgjør to tredeler av det du etterlater deg. Samtidig er den begrenset oppad: pliktdelen er aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) til hvert barn eller hver barnelinje. Har du en stor formue, betyr taket at du står friere til å disponere over det som overstiger grensen. Grunnbeløpet justeres hvert år.
Hva 15 G er i kroner
Grunnbeløpet er 136 549 kroner fra 1. mai 2026. Det gir disse tallene:
- Pliktdelsarv, tak per barn: 15 G = 2 048 235 kroner
- Ektefellens minstearv når det finnes livsarvinger: 4 G = 546 196 kroner
Grunnbeløpet justeres hver 1. mai, så beløpene endrer seg årlig. Taket gjelder per barn, eller per barnelinje dersom et barn er død og har egne etterkommere.
Poenget med taket er at det bare får betydning i store bo. Er formuen mindre enn omtrent tre millioner kroner, er to tredeler uansett mindre enn 15 G per barn, og da er det brøken som styrer.
Særkullsbarn: barn fra et tidligere forhold
Et særkullsbarn er et barn arvelateren har med noen andre enn sin nåværende ektefelle. Disse barna har nøyaktig samme pliktdelsarv som fellesbarn, men de står i en annen praktisk situasjon.
Forskjellen ligger i uskifte. Gjenlevende ektefelle kan som hovedregel sitte i uskiftet bo med fellesbarn, men ikke med særkullsbarn uten at de samtykker. Et særkullsbarn kan altså kreve sin arv utbetalt med en gang, selv om det betyr at gjenlevende må selge boligen for å få det til.
Det er en av de vanligste kildene til konflikt i arveoppgjør, og en av dem som lar seg planlegge. Aktuelle grep er:
- avtale med særkullsbarna på forhånd om samtykke til uskifte, mot noe annet
- ektepakt som regulerer hva som er særeie og felleseie, se ektepakt
- livsforsikring som gir gjenlevende likviditet til å løse ut arven uten å selge boligen
- testament som fordeler den frie tredelen slik at helheten blir rimelig
Se også uskiftet bo og ektefelle og samboers arverett.
Et regneeksempel
En enke med to barn, hvorav ett er særkullsbarn, etterlater seg 4,5 millioner kroner. To tredeler er 3 millioner, altså 1,5 millioner til hvert barn. Det er godt under taket på 2 048 235 kroner per barn, så brøken gjelder fullt ut.
Den siste tredelen, 1,5 millioner, står hun fritt til å disponere over i testament. Særkullsbarnet kan kreve sin million og en halv utbetalt ved dødsfallet, mens fellesbarnet kan måtte vente hvis gjenlevende sitter i uskifte.
Hva kan du bestemme i testament?
Den tredelen som ikke er pliktdelsarv, kan du i utgangspunktet fordele fritt i testament, for eksempel til ektefelle, samboer, venner eller veldedighet. Du kan også bestemme en del innenfor visse rammer, som hvilke eiendeler en arving skal få. Les mer om arv etter testament.
Pliktdelsarv, ektefelle og samboer
Pliktdelsarven gjelder livsarvingene. Ektefelle og samboer har egne rettigheter som kan gå foran, blant annet en minstearv. Hvordan dette spiller sammen, kan du lese mer om i artikkelen om ektefelle og samboers arverett.
Kan man gjøre et barn arveløst?
Som hovedregel kan du ikke gjøre et barn helt arveløst, nettopp fordi pliktdelsarven verner livsarvingene. Det finnes svært snevre unntak, men terskelen er høy. Ønsker du å fordele arven ulikt mellom barna, er det viktig å gjøre det riktig for at testamentet skal holde.
Slik kan en advokat hjelpe deg
Vi hjelper deg å forstå handlingsrommet ditt og å sette opp et testament som holder. Vi bistår blant annet med å:
- beregne pliktdelsarv og fri tredel
- sette opp et gyldig testament
- tilpasse fordelingen mellom arvingene
- bistå arvinger som mener pliktdelen er krenket
Lokal advokat i arvesaker på Romerike
Vi er et lokalt advokatkontor med kontor i Lillestrøm og Eidsvoll. Les gjerne om uskiftet bo og sentrale begreper i arveretten, eller se priser og fri rettshjelp.
Les også: forskudd på arv.
Denne artikkelen hører til fagområdet arv og skifte. Der finner du alt vi har skrevet om temaet.
Les også: gavebrev.
Les også: arv ved skilsmisse.
Ofte stilte spørsmål
Pliktdelsarven utgjør to tredeler av arven, men er begrenset til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn eller barnelinje.
Som hovedregel nei. Pliktdelsarven verner livsarvingene, og det skal svært mye til for å gjøre et barn helt arveløst.
Du kan disponere over den frie tredelen og innenfor visse rammer, men hvert barn har krav på sin pliktdel. Riktig utforming av testamentet er viktig.
Pliktdelsarv er livsarvingenes krav, mens minstearv er ektefelles eller samboers garanterte minstebeløp. De kan påvirke hverandre i et oppgjør.
Grunnbeløpet er 136 549 kroner fra 1. mai 2026, så 15 G er 2 048 235 kroner per barn. Beløpet justeres hver 1. mai.
Ja. Gjenlevende ektefelle kan ikke sitte i uskiftet bo med særkullsbarn uten deres samtykke, så særkullsbarnet kan kreve sin pliktdelsarv utbetalt ved dødsfallet.
