Reise til utlandet med barn

Foreldre kan være uenige om barnet skal kunne tas med til utlandet, og uenigheten bunner ofte i frykt for barnebortføring. Barneloven har egne regler for kortere reiser, typisk feriereiser, og hvilke som gjelder avhenger av om du har del i foreldreansvaret.

Skrevet av Sara Sibbern SørensenAdvokat, familiemekler og rettsmekler for domstolene
Oppdatert 25. september 20265 min lesetid
Silhuett av en mor som løfter barnet sitt mot solnedgangen ved sjøen

Denne siden handler om ferier og andre kortere reiser. Skal barnet bo i utlandet, eller være der lenger, for eksempel et skoleår, gjelder strengere regler. Les om å flytte til utlandet med barn.

Rett til å reise til utlandet når man har foreldreansvar

Når foreldrene har felles foreldreansvar, er hovedregelen at hver av foreldrene kan ta barnet med på kortere reiser til utlandet, jf. barnelova § 41 (åpnes i ny fane). Loven sier ikke hvor lang en kortere reise kan være. I praksis regnes vanligvis opphold på inntil fire uker som en kortere reise.

Denne retten gjelder både for bostedsforelderen og samværsforelderen. Det stilles i slike tilfeller ikke krav om samtykke fra den andre forelderen for selve reisen.

Retten til å reise er likevel begrenset av den samværsordningen som gjelder. Reisen kan ikke gripe inn i eller redusere den andre forelderens rett til samvær med barnet.

For samværsforelderen innebærer dette at feriereiser til utlandet må ligge innenfor rammen av samværsretten, og ikke være lengre enn det som regnes som en kortere reise. For bostedsforelderen gjelder tilsvarende begrensning, slik at reisen ikke kan gå utover den andre forelderens samværsrett.

Krav om samtykke når man ikke har foreldreansvar

For en forelder som kun har samværsrett og ikke del i foreldreansvaret, er lovens utgangspunkt et annet. I slike tilfeller har vedkommende ikke rett til å ta barnet med ut av landet uten samtykke fra den som har foreldreansvaret.

Forelderen uten foreldreansvar kan heller ikke la barnet reise alene eller sammen med tredjeperson. Dersom barnet tas med til utlandet uten nødvendig samtykke, kan dette straffes som omsorgsunndragelse etter straffeloven § 261 (åpnes i ny fane).

Dersom bostedsforelderen eller den som har foreldreansvaret ikke samtykker til reisen, kan den forelderen som ønsker å reise, bringe saken inn for domstolene. Retten kan da gi samtykke til reisen, men bare når det er åpenbart at barnet vil komme tilbake (barnelova § 41 fjerde ledd).

Barn som har fylt 12 år, må samtykke til reisen

Barn som har fylt 12 år må selv samtykke til reiser til utlandet dersom ikke minst én av foreldrene med foreldreansvar er med på reisen.

Det betyr at en forelder ikke kan sende barnet ut av landet alene, sammen med andre enn foreldrene, eller sammen med en forelder uten foreldreansvar, uten at barnet selv gir sitt samtykke.

Bakgrunnen for denne regelen er å styrke barnets rett til medvirkning i beslutninger som har stor betydning for barnet.

Utreiseforbud med barn

Bortføring av felles barn er en problemstilling som har fått økt aktualitet. Barnebortføring kan få svært alvorlige konsekvenser for både barnet og familien. Barneloven gir derfor adgang til å forhindre utenlandsreiser i situasjoner der det foreligger fare for bortføring.

Når foreldrene har felles foreldreansvar, er hovedregelen at hver av foreldrene kan ta barnet med på kortere reiser til utlandet uten samtykke fra den andre. Dersom en forelder mener at det foreligger en reell risiko for at barnet ikke vil komme tilbake, kan det fremsettes krav om utreiseforbud for domstolen. Retten vil da vurdere om utreise skal forbys.

Et utreiseforbud kan gjelde både reiser sammen med forelderen, slektninger eller andre tredjepersoner.

Når kan man kreve utreiseforbud

Utgangspunktet er at foreldre med felles foreldreansvar har rett til å ta barnet med på kortere feriereiser til utlandet. For å beslutte utreiseforbud må det derfor foreligge konkrete omstendigheter som tilsier at en slik reise innebærer en reell risiko.

En generell bekymring eller utrygghet er ikke tilstrekkelig. Det avgjørende vil være om det foreligger en fare for at barnet ikke vil bli returnert til Norge etter reisen.

Dersom det foreligger risiko for bortføring, kan retten beslutte utreiseforbud og samtidig beslutte inndragning av barnets pass. Det kreves ikke strenge bevis, men det må foreligge objektive holdepunkter som støtter risikoen.

Sentrale momenter i vurderingen vil være den aktuelle forelderens tilknytning til andre land. Jo sterkere tilknytning til Norge, desto mindre vil risikoen normalt anses å være. Momenter som vektlegges er blant annet:

  • Hvor lenge forelderen har bodd i Norge
  • Språkkunnskaper
  • Bo- og arbeidsforhold
  • Familie og barn i Norge

At det pågår en foreldretvist er i seg selv ikke tilstrekkelig til å nekte feriereiser.

Inndragning av pass ved utreiseforbud

Dersom retten beslutter utreiseforbud, skal dette fastsettes i en kjennelse. Samtidig skal barnet føres ut av passet til den forelderen som ønsker å reise, eller barnets eget pass trekkes tilbake. Alternativt kan barnet plasseres hos andre på forsvarlig måte til saken er avgjort (barnelova § 41 annet ledd).

Har barnet eget pass, skal passet trekkes tilbake i medhold av passloven § 7 (åpnes i ny fane). Etter forarbeidene kan passet alternativt oppbevares hos den forelderen som ikke kan reise med barnet.

Utstedelse av pass til barn

Pass til barn kan ikke utstedes uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Dersom foreldrene har felles foreldreansvar, må begge samtykke, jf. passloven § 4 (åpnes i ny fane).

Har dere felles foreldreansvar, må begge møte personlig på et pass- og ID-kontor for å gi samtykke, enten før eller under timen. Et samtykke til én søknad varer i tre måneder. Dere kan også gi varig samtykke som gjelder alle søknader til barnet fyller 18 år. Minst én av foreldrene må uansett møte sammen med barnet til timen, ifølge politiet (åpnes i ny fane).

Når en av foreldrene ikke samtykker til pass

I konfliktsaker hender det at én av foreldrene nekter å samtykke til utstedelse av pass. I slike tilfeller kan den andre forelderen likevel be passmyndighetene om å utstede pass.

Den forelderen som nekter samtykke vil da bli varslet og gis en frist til å reise sak for domstolen med krav om utreiseforbud. Passmyndighetene må forsikre seg om at varslingen er mottatt, for eksempel ved direkte kontakt.

Dersom det ikke reises sak innen fristen, kan pass utstedes, men da med begrenset gyldighet knyttet til den konkrete reisen. Det må da fremlegges dokumentasjon på reisen, inkludert:

  • Reisemål
  • Varighet
  • Reisefølge

Gyldighetstid for pass til barn

Gyldigheten av pass til barn varierer etter alder, ifølge politiet (åpnes i ny fane):

  • Barn under 5 år: gyldighet 2 år
  • Barn mellom 5 og 10 år: gyldighet 3 år
  • Barn mellom 10 og 16 år: gyldighet 5 år

Disse reglene gjelder uavhengig av foreldrenes samlivssituasjon.

Les også: flytte til utlandet med barn.

Denne artikkelen hører til fagområdet barnefordeling. Der finner du alt vi har skrevet om temaet.

Barnefordeling

Er dere uenige om barna?

Vi gir trygg, tydelig og profesjonell rådgivning i krevende livssituasjoner, og sjekker alltid om du har rett på fri rettshjelp før vi setter i gang.