Skifte av dødsbo

Når en person dør, og det ikke er avtalt rett til uskifte, skal dødsboet skiftes. Dette innebærer at gjeld gjøres opp og verdier fordeles. Før skiftet gjennomføres, foreligger det et dødsbo som består av den samlede massen av rettigheter og forpliktelser. Dødsboet kan skiftes privat eller offentlig.
couple kissing on the road during daytime

Privat skifte

Når arvingene velger privat skifte, må de selv gjøre opp avdødes gjeld og øvrige forpliktelser før verdiene fordeles. Retten utsteder en skifteattest som gir arvingene som har påtatt seg gjeldsansvaret myndighet til å råde over dødsboet.

Offentlig skifte

Ved offentlig skifte er det tingretten som har ansvaret for å gjennomføre oppgjøret. Tingretten oppnevner en bobestyrer som håndterer det praktiske arbeidet. Offentlig skifte kan skje etter begjæring fra arvingene eller etter beslutning fra tingretten.

Utgiftene ved offentlig skifte dekkes av dødsboet. Kostnadene vil variere avhengig av omfanget og kompleksiteten i dødsboskiftet.

Proklama før skifteform er valgt

Proklama er en kunngjøring fra tingretten som oppfordrer kreditorer til å melde sine krav i dødsboet innen en fastsatt frist. Krav som ikke meldes innen fristen, faller som hovedregel bort.

Det er mulig å kreve at kreditorer melder krav allerede før arvingene har bestemt seg for om boet skal skiftes privat eller offentlig. Tingretten skal utstede proklama dersom arvingene ber om det.

Arvingenes rett til å overta bestemte eiendeler

Når arv fordeles etter loven, finnes det ingen regler for hvilke konkrete eiendeler arven skal utlegges i. Ved testament kan arvelater derimot bestemme både hvor mye den enkelte arving skal arve, og hvilke eiendeler vedkommende skal motta.

Arveloven § 104 fastslår at en arving kan overta bestemte eiendeler i boet dersom ingen av de øvrige arvingene motsetter seg dette. Dette er lovens hovedregel ved fordeling av eiendeler i dødsboskifte.

Dersom det oppstår uenighet, kan arvingen bare overta den ønskede eiendelen dersom gode grunner taler for det, og det ikke foreligger en rimelig grunn for de andre arvingene til å motsette seg overtakelsen. Rettspraksis legger til grunn at det kreves en vesentlig interesseovervekt for at arvingen som ønsker eiendelen skal få overta den ved uenighet.

Arvingens rett til å kreve eiendeler solgt

Arvingene kan kreve at eiendeler i dødsboet som ikke blir fordelt, skal selges. Ingen arvinger er forpliktet til å overta eiendeler. Det er tilstrekkelig at én av arvingene krever salg, og det stilles ikke krav om at ønsket om salg må begrunnes.

Retten til å kreve overtakelse av en eiendel går foran retten til å kreve at eiendeler selges. Dette gjelder i tilfeller der det foreligger gode grunner for at en arving skal overta eiendelen ved uenighet, for eksempel ved odel eller der et gyldig testament fastsetter hvem som skal overta hva.

Arvinger som kun har krav på et bestemt, avgrenset gode av liten verdi, har ikke rett til å kreve at eiendeler selges.

Ved offentlig skifte kan tingretten beslutte at eiendeler skal selges dersom arvingene ikke kommer til enighet om fordelingen.

La oss ta en uforpliktende prat

Lurer du på noe annet innen arv og skifte?

Våre advokater

Robert Voldhuset

Advokat og mekler

Robert Voldhuset har master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo (2008) og har arbeidet spesialisert med familierett i over 18 år.

Han har omfattende prosedyreerfaring og møter jevnlig i retten i saker om barnefordeling, skilsmisse og arveoppgjør.


Robert har videreutdanning innen mekling og konflikthåndtering og er oppnevnt som ekstern mekler for familievernkontorene i Oslo og Akershus.


Robert har jobbet som mekler i foreldretvister i over 15 år og har bred erfaring som forhandler og mekler i krevende konflikter.


Robert har undervist og forelest i familierett og menneskerettigheter, vært sensor ved universitet og høyskole og er ekstern advokat i skikkethetsnemnda.


Robert har kontor i Lillestrøm og Eidsvoll.

Sara Sibbern Sørensen

Advokat og mekler

Sara Sibbern Sørensen har master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo (2007) og grunnfag i psykologi.

Hun har arbeidet spesialisert med familierett i over 15 år og har omfattende prosedyreerfaring og møter jevnlig i retten i saker barnefordeling.


Sara har videreutdanning innen mekling og konflikthåndtering og er oppnevnt som ekstern mekler for familievernkontorene i Oslo og Akershus.


Sara har jobbet som mekler i foreldretvister i over 10 år og har bred erfaring som forhandler og mekler i krevende konflikter.

Hun er medlem av domstolenes utvalg av rettsmeklere. Sibbern Sørensen har kontor i Lillestrøm og Oslo.

Kontakt oss

Besøk oss

Eidsvoll
Wergelands gate 7, 2080 Eidsvoll

Lillestrøm
Torvet 6, 2000 Lillestrøm

Kontakt Robert Voldhuset

Kontakt Sara Sibbern Sørensen

Send oss en henvendelse