Dødsbo

Et bo er en betegnelse for noens samlede verdier og forpliktelser. Det er et juridisk uttrykk som gjerne brukes om den samlede massen ved konkurs, ekteskap eller død. Et dødsbo består av den samlede massen av verdi og gjeld en person etterlater seg ved død. Arvingene er sammen eiere av dødsboet frem til fordeling. Slik fordeling kalles for et skifte eller skifteoppgjør. Dødsboet består frem til det er foretatt et skifteoppgjør.

Skifte

Begrepet skifte betyr deling. Det er et vanlig juridisk begrep som gjerne brukes i forbindelse med konkurs, arv og skilsmisseoppgjør. Ved et skifte fordeles boet.

Livsarvinger

Arveloven oppstiller regler for hvem som arver ved død. En livsarving er arvelaterens barn og barnets eller barnas etterkommere. Dette er første arveklasse etter lovens systematikk. Livsarvinger er med andre ord alle etterkommere i direkte nedstigende linje fra arvelateren.

Pliktdelsarv til livsarvinger

Livsarvinger har krav på pliktdelsarv. Dette er en mekanisme som skal sikre arvelaterens etterkommere mot å bli gjort fullstendig arveløse. Uavhengig av om og hvordan et testament opprettes, skal livsarvingene motta en pliktig del av arvelaters formue. Pliktdelsarven beskytter bare mot testators vilje, og ikke mot arvelovens regler om minstearv til ektefelle og samboer, som går foran.

Minstearv til ektefelle

Det er ulike regler for ektefellers arverett avhengig av om arvelater etterlater seg livsarvinger eller ikke. I alle tilfeller har lengstlevende krav på en minstearv fra avdøde. Denne minstearven går foran barn og andre arvingers krav på pliktdelsarv og arv etter testament. Det er både en fortrinnsregel over livsarvingers pliktdelsarv og beskyttelse mot avdødes testament.

Minstearv til samboer

Samboere har et svakere vern etter arveloven enn det ektefeller har. Samboere som har, har hatt eller venter barn med hverandre har krav på minstearv. Det er imidlertid adgang til å begrense eller frata minstearven til samboer i testament. Samboere uten felles barn har ikke arverett etter arveloven.

Uskifte og uskiftet bo

Uskifte innebærer at en ektefelle kan overta og disponere alt den avdøde etterlater seg uten å foreta en fordeling med avdødes øvrige arvinger umiddelbart. Arveretten etter avdøde er i behold for alle arvinger, men fordelingen utsettes. Det er en svært praktisk adgang for lengstlevende til å fortsette å leve tilnærmet likt som tidligere. Det ektefellen overtar fra den avdøde ektefellen innlemmes i lengstlevendes masse slik at det hele blir et felles bo. Et slikt bo kalles for uskiftet bo. Det er vanlig å omtale løsningen som «å sitte i uskifte». Det finnes en rekke regler for rettigheter og plikter i forbindelse med utsettelse av arveoppgjøret.