Reisekostnader ved samvær

Når foreldre bor langt fra hverandre, må barnet ofte reise for å kunne gjennomføre samvær. Dette kan medføre betydelige reisekostnader, særlig der fly er nødvendig. I tillegg kommer praktiske forhold knyttet til planlegging og bestilling av reiser.
Two women walk down a narrow alleyway.

Avtalefrihet om reisekostnader

De økonomiske forholdene mellom foreldrene er i utgangspunktet et privatrettslig anliggende. Foreldrene har derfor full avtalefrihet og kan selv avtale hvordan reisekostnadene ved samvær skal fordeles, ut fra hva de mener er mest hensiktsmessig i deres situasjon.

Hva regnes som reisekostnader

Reisekostnader omfatter både reisen til og fra samvær. Med reisekostnader menes alle faktiske utgifter knyttet til barnets reise, samt utgifter til reise for en voksen dersom barnet ikke kan reise alene.

Dette inkluderer også foreldrenes egne reiser når barnet hentes eller bringes til og fra samvær. Videre omfattes utgifter samværsforelderen har til egen reise når samværet skjer der barnet bor.

Utgifter som påløper under selve samværet, som mat, aktiviteter, kinobilletter mv., dekkes av samværsforelderen og regnes ikke som reisekostnader. Reglene gjelder heller ikke reisekostnader i forbindelse med feriereiser under samvær, eller tapt arbeidsfortjeneste ved henting og levering.

Det er kun faktiske reisekostnader som omfattes. Kostnader til bilforsikring, verditap eller generell slitasje på bil inngår ikke. Faktiske reisekostnader kan være drivstoff, bompenger, ferger og lignende. Uavhengig av transportmiddel er det de reelle kostnadene fra dør til dør som skal fordeles.

Fordeling av reisekostnader etter inntekt

Hovedregelen er at reisekostnadene skal deles mellom foreldrene i forhold til deres inntekter, jf. barneloven § 44. Det innebærer en forholdsmessig fordeling basert på inntektsnivå, slik at den forelderen med høyest inntekt dekker den største andelen av kostnadene.

Bakgrunnen for regelen er at samvær er en rett barnet har, og at begge foreldre derfor skal bidra økonomisk til at samvær kan gjennomføres.

Hvilke inntekter legges til grunn

Foreldrene står fritt til å avtale hvilke inntektsopplysninger som skal brukes. Dersom det ikke er avtalt noe annet, skal samme inntektsbegrep legges til grunn som ved fastsettelse av barnebidrag.

Dette innebærer normalt personinntekt, inkludert positive netto kapitalinntekter over 10 000 kroner per år. Mottar bostedsforelderen utvidet barnetrygd, ekstra småbarnstillegg eller kontantstøtte, skal disse ytelsene regnes med i inntekten.

Har foreldrene allerede en bidragsavtale eller en avgjørelse om barnebidrag, vil det ofte være naturlig å bruke denne som grunnlag for inntektsberegningen.

Særlige grunner for annen fordeling

Dersom særlige grunner tilsier det, kan retten fastsette en annen fordeling enn den forholdsmessige etter inntekt. Unntaksregelen er ment å forhindre klart urimelige resultater.

I vurderingen skal det foretas en helhetlig gjennomgang av foreldrenes totale situasjon, blant annet økonomi, reiseavstand og reisemåte. At én av foreldrene har flyttet, vil som hovedregel ikke være tilstrekkelig til å fravike hovedregelen om forholdsmessig fordeling.

Tvist om reisekostnader

Dersom foreldrene ikke blir enige om fordelingen av reisekostnadene, størrelsen på bidraget eller dersom én av foreldrene ikke betaler sin andel, kan saken bringes inn for forliksrådet eller tingretten.

Forliksrådet behandler saken på en relativt uformell måte, med mekling som hovedformål. Dersom mekling ikke fører frem, kan forliksrådet avsi dom.

Dersom foreldrene er enige om det, kan saken i stedet behandles av statsforvalteren. Har barnet fylt 15 år, kan sak om reisekostnader bringes inn for statsforvalteren selv om bare én av foreldrene ber om det. Vedtak fra statsforvalteren eller departementet er tvangsgrunnlag for utlegg.

La oss ta en uforpliktende prat

Våre advokater

Robert Voldhuset

Advokat og mekler

Robert Voldhuset har master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo (2008) og har arbeidet spesialisert med familierett i over 18 år.

Han har omfattende prosedyreerfaring og møter jevnlig i retten i saker om barnefordeling, skilsmisse og arveoppgjør.


Robert har videreutdanning innen mekling og konflikthåndtering og er oppnevnt som ekstern mekler for familievernkontorene i Oslo og Akershus.


Robert har jobbet som mekler i foreldretvister i over 15 år og har bred erfaring som forhandler og mekler i krevende konflikter.


Robert har undervist og forelest i familierett og menneskerettigheter, vært sensor ved universitet og høyskole og er ekstern advokat i skikkethetsnemnda.


Robert har kontor i Lillestrøm og Eidsvoll.

Sara Sibbern Sørensen

Advokat og mekler

Sara Sibbern Sørensen har master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo (2007) og grunnfag i psykologi.

Hun har arbeidet spesialisert med familierett i over 15 år og har omfattende prosedyreerfaring og møter jevnlig i retten i saker barnefordeling.


Sara har videreutdanning innen mekling og konflikthåndtering og er oppnevnt som ekstern mekler for familievernkontorene i Oslo og Akershus.


Sara har jobbet som mekler i foreldretvister i over 10 år og har bred erfaring som forhandler og mekler i krevende konflikter.

Hun er medlem av domstolenes utvalg av rettsmeklere. Sibbern Sørensen har kontor i Lillestrøm og Oslo.

Kontakt oss

Besøk oss

Eidsvoll
Wergelands gate 7, 2080 Eidsvoll

Lillestrøm
Torvet 6, 2000 Lillestrøm

Kontakt Robert Voldhuset

Kontakt Sara Sibbern Sørensen

Send oss en henvendelse