Foreldreansvaret for barn født før 1. januar 2020

Foreldre som er gift eller samboere når barnet blir født, har automatisk felles foreldreansvar.

Dersom foreldrene verken er gift eller bor sammen ved barnets fødsel, har mor foreldreansvaret alene. Bakgrunnen for denne regelen er at mor normalt bor fast sammen med barnet etter fødselen og har hovedansvaret i den første tiden.

Foreldrene kan avtale at de skal ha felles foreldreansvar. Så lenge foreldrene er gift eller bor sammen, kan de ikke avtale at én av dem skal ha foreldreansvaret alene så lenge samlivet består. Etter samlivsbrudd står foreldrene fritt til å avtale at én av dem skal ha foreldreansvaret alene.

Foreldreansvaret for barn født etter 1. januar 2020

Fra og med 1. januar 2020 gjelder nye regler om foreldreansvar. Etter disse reglene får begge foreldre automatisk felles foreldreansvar for barn som er født etter denne datoen, uavhengig av om foreldrene er gift, samboere eller bor sammen.

Hovedregelen i dag er derfor felles foreldreansvar, uansett sivilstatus.

Barneloven åpner likevel for et unntak. Begge foreldre har mulighet til å motsette seg felles foreldreansvar. Mor kan melde fra til folkeregisteret dersom hun ønsker foreldreansvaret alene, og far kan melde fra dersom han ikke ønsker del i foreldreansvaret.

Fristen for å avvike hovedregelen om felles foreldreansvar er ett år fra barnets fødsel. Dersom ingen av foreldrene har motsatt seg felles foreldreansvar innen denne fristen, får foreldrene automatisk felles foreldreansvar.

Foreldrene kan også senere avtale endring av foreldreansvaret og sende avtalen til folkeregisteret for registrering.

Betydningen av å ha foreldreansvar

Foreldreansvaret har et todelt innhold.

For det første innebærer foreldreansvaret en plikt til å gi barnet omsorg og omtanke.

For det andre innebærer foreldreansvaret en rett og plikt til å ta avgjørelser om personlige forhold på vegne av barnet.

Omsorgsplikten i foreldreansvaret

Foreldreansvaret innebærer en plikt for foreldrene til å gi barnet kjærlighet, trygghet, oppmerksomhet, stell og pleie, tilsyn samt mulighet for lek og utfoldelse. I foreldreansvaret ligger også plikten til å stimulere barnets utvikling.

Bestemmelsesretten i foreldreansvaret

Foreldreansvaret innebærer både en rett og en plikt til å ta avgjørelser i personlige forhold på vegne av barnet. Dette gjelder blant annet spørsmål om vergemål, medisinsk behandling, utstedelse av pass, valg av type skole, samtykke til adopsjon, navnevalg, samtykke til medisinske inngrep og flytting til utlandet.

Felles foreldreansvar krever enighet om beslutninger

Foreldre som har felles foreldreansvar må være enige om de store avgjørelsene som vedrører barnet. Foreldreansvaret omfatter blant annet avgjørelser om:

• Vergemål
• Medisinsk behandling
• Utstedelse av pass
• Valg av type skole
• Endring av barnets navn
• Samtykke til medisinske inngrep
• Flytting til utlandet med barnet
• Samtykke til adopsjon
• Samtykke til ekteskapsinngåelse

Foreldreansvaret påvirker retten til opplysninger

Dersom en forelder ikke har del i foreldreansvaret, vil retten til opplysninger om barnet være mer begrenset. Barneloven § 47 gir foreldre uten foreldreansvar rett til opplysninger fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi, så lenge taushetsplikten overfor barnet eller den andre forelderen ikke er til hinder for utlevering.

Retten til opplysninger er i disse tilfellene begrenset til de instansene som er uttrykkelig nevnt i loven. For foreldre som har del i foreldreansvaret gjelder en videre rett til informasjon. De har rett til opplysninger både fra den andre forelderen og fra offentlige myndigheter og private aktører som har med barnet å gjøre.

Foreldreansvaret påvirker retten til å reise til utlandet

For en forelder som kun har samværsrett og ikke del i foreldreansvaret, er lovens utgangspunkt at vedkommende ikke har rett til å ta barnet med ut av landet uten samtykke fra bostedsforelderen, jf. barneloven § 41 fjerde ledd.

Forelderen kan heller ikke la barnet reise alene eller sammen med tredjeperson. Dersom barnet tas med ut av landet uten nødvendig samtykke, kan dette rammes av straffelovens bestemmelser.

Foreldreansvaret påvirker deltakelse på foreldremøter og lignende

Retten til å delta på foreldremøter, foreldresamtaler og til å treffe avgjørelser som gjelder skolen utover det daglige, hører under foreldreansvaret.

En forelder som ikke har foreldreansvar, vil likevel normalt ha rett til å be skolen om en samtale om barnet.

Forskjellen mellom foreldreansvar og fast bosted

I barnefordelingssaker blandes ofte begrepene foreldreansvar og daglig omsorg.

Foreldreansvar innebærer ansvar for oppdragelsen av barnet, rett til å ta beslutninger i personlige forhold og rett til informasjon om barnet.

Daglig omsorg, eller fast bosted, ligger hos den forelderen barnet bor fast hos. Den andre forelderen vil da normalt ha samværsrett. I de fleste tilfeller har begge foreldre foreldreansvar i fellesskap, selv om barnet bor fast hos én av dem.

Den forelderen barnet bor fast hos kan likevel alene ta beslutninger om større spørsmål i dagliglivet, som flytting innen Norge, valg av barnehage og fritidsaktiviteter. Ved uenighet vil denne forelderen derfor ofte ha det siste ordet i slike spørsmål.

Ved konflikt kan retten ta stilling til hvem som skal ha foreldreansvar, fast bosted og samvær. Retten kan derimot ikke ved dom fastsette konkrete valg som barnets navn eller hvilken skole barnet skal gå på.

Dersom foreldrene har avtalt delt fast bosted, faller bestemmelsesretten etter barneloven bort. Loven gir da ingen løsning på hvem som skal ta større avgjørelser i barnets dagligliv. Delt fast bosted forutsetter derfor at foreldrene har evne til å samarbeide om slike beslutninger.

Av denne grunn anbefales delt fast bosted normalt ikke i saker med høyt konfliktnivå.

Nedenfor kan det utarbeides en skjematisk fremstilling av bestemmelsesretten som følger av foreldreansvar, daglig omsorg (fast bosted) og samværsrett.

Hva skjer med foreldreansvaret ved samlivsbrudd

Foreldreansvaret endres ikke automatisk som følge av samlivsbrudd. Dersom foreldrene hadde felles foreldreansvar før bruddet, fortsetter de å ha felles foreldreansvar også etterpå.

Tilsvarende vil en forelder som ikke hadde del i foreldreansvaret før samlivsbruddet, ikke få foreldreansvar som følge av bruddet, med mindre foreldrene inngår avtale om dette.

Dersom foreldrene inngår en avtale som endrer den eksisterende rettstilstanden, for eksempel at foreldreansvaret overføres fra mor til far eller omvendt, må avtalen meldes til folkeregisteret for å være gyldig. Folkeregisteret registrerer hvem som har foreldreansvaret for barnet. Er man usikker på om man har felles foreldreansvar, kan man kontakte folkeregisteret for å få opplysninger.

Når kan du kreve foreldreansvar alene

Utgangspunktet i norsk rett er at det normalt er til barnets beste at begge foreldrene deltar i viktige beslutninger og har felles foreldreansvar. Å bli fratatt foreldreansvaret er et inngripende tiltak, og terskelen for å fradømme foreldreansvar er derfor relativt høy.

Ved samlivsbrudd er hovedregelen at foreldrene har felles foreldreansvar, med mindre særlige grunner tilsier at én av foreldrene bør ha foreldreansvaret alene. En forelder vil ikke få foreldreansvaret alene bare fordi vedkommende motsetter seg felles foreldreansvar.

Avgjørelser om foreldreansvar skal først og fremst rette seg etter hva som er til barnets beste. I rettens vurdering vil barnets behov og interesser stå i sentrum.

Felles foreldreansvar forutsetter et minimum av samarbeid og kommunikasjon mellom foreldrene. Det kan foreligge tilfeller der foreldrene ikke evner å samarbeide om foreldreansvaret, og hvor et vedvarende høyt konfliktnivå er til skade for barnet.

Det kan også være situasjoner der én av foreldrene oppholder seg på ukjent adresse, er vanskelig å komme i kontakt med, eller i liten grad er til stede i barnets liv, slik at det ikke er mulig å ta nødvendige beslutninger i fellesskap.

Videre kan det foreligge tilfeller der den ene forelderen er utsatt for fysisk eller psykisk vold, og et pålagt samarbeid vil kunne sette omsorgspersonen ute av stand til å ivareta barnet.

Felles foreldreansvar forutsetter også at foreldrene er skikket til å utøve foreldreansvar. Det kan være tilfeller der en av foreldrene mangler grunnleggende forutsetninger for dette, for eksempel ved alvorlige psykiske lidelser, personlighetsforstyrrelser eller rusavhengighet.