I barnefordelingssaker hvor det haster å få en avgjørelse, kan retten avsi en midlertidig avgjørelse uten at partene har gjennomført lovpålagt mekling, dersom særlige grunner tilsier dette.

Formålet med meklingen er å hjelpe foreldrene med å komme frem til en skriftlig avtale om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Dersom meklingen ikke fører frem, står hver av partene fritt til å reise sak for domstolene.

Søksmål i barnefordelingssaker

Dersom foreldrene er uenige om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast, eller om samvær, kan hver av partene reise sak for domstolene.

Det er også adgang til å reise sak om foreldreansvar selv om det ikke foreligger en reell konflikt, for eksempel der det ikke er mulig å komme i kontakt med den andre forelderen fordi vedkommende oppholder seg i utlandet.

Sak om flytting til utlandet kan reises av en forelder som har foreldreansvar for barnet, eller av en forelder som samtidig reiser sak med krav om foreldreansvar.

Prosessen i barnefordelingssaker

Saksbehandlingen i barnefordelingssaker skiller seg fra den ordinære behandlingen av sivile tvister etter tvisteloven. Det overordnede hensynet i slike saker er barnets beste, og dette skal være styrende både for utfallet av saken og for hele saksbehandlingen.

Barnefordelingssaker er ikke undergitt partenes frie rådighet. Retten har et selvstendig ansvar for at saken er tilstrekkelig opplyst, og kan på eget initiativ kreve ytterligere bevis. Retten har også et selvstendig ansvar for at resultatet av saken er til barnets beste.

Saksforberedende rettsmøter i barnefordelingssaker

Som hovedregel innkaller retten partene til ett eller flere saksforberedende rettsmøter. Formålet med disse møtene er å klarlegge tvistepunktene, drøfte den videre saksbehandlingen og forsøke å mekle mellom partene med sikte på å finne en midlertidig eller varig samarbeidsløsning.

Sterke og langvarige konflikter mellom foreldre er dokumentert svært skadelig for barn. En avtalebasert løsning vil derfor som utgangspunkt være å foretrekke fremfor en dom. Foreldre respekterer og etterlever ofte avtaler de selv har vært med på å utforme, i større grad enn en rettsavgjørelse.

Prosessen i barnefordelingssaker er derfor lagt opp med sikte på at partene skal komme frem til en minnelig løsning der dette er mulig.

Barnefordelingssaker er prioriterte saker og skal behandles raskt. Når retten har mottatt stevning, berammes normalt et saksforberedende rettsmøte innen 2–3 måneder. Hvor raskt møtet kan avholdes, avhenger imidlertid av sakens art og kapasiteten ved den aktuelle domstolen.

Sakkyndiges rolle i barnefordelingssaker

Sakkyndige har en sentral rolle i saksforberedelsen av barnefordelingssaker. Domstolene oppnevner som hovedregel sakkyndige, ofte psykologer, i slike saker.

Den sakkyndiges første oppgave er normalt å bidra til mekling mellom partene der saken er egnet for dette. Den sakkyndige skal hjelpe foreldrene med å flytte fokus fra konflikten mellom dem og over på barnets behov og interesser. Dette kan bidra til å bedre samarbeidsklimaet og øke muligheten for å komme frem til en fungerende avtale.

Den sakkyndige vil også bidra til å kartlegge faktum i saken, blant annet gjennom samtaler med foreldrene og eventuelle undersøkelser. I mange barnefordelingssaker berammes det flere rettsmøter, hvor partene får anledning til å prøve ut ulike løsninger som deretter evalueres. Den sakkyndige har ofte kontakt med partene i denne perioden og kan observere og vurdere samvær mellom barn og foreldre.

Barnefordelingssaker som ikke er egnet for mekling

Ikke alle barnefordelingssaker egner seg for mekling. Saker der det foreligger påstander om vold, rus eller alvorlig psykisk sykdom er generelt krevende og innebærer særlige utfordringer. Slike saker er ofte ikke egnet for mekling, særlig der vold- og overgrepsproblematikk står sentralt, eller der barnet har et tydelig behov for beskyttelse.

I situasjoner hvor barnets sikkerhet og omsorgssituasjon er avgjørende, vil mekling ofte være uegnet. I disse sakene er det behov for en grundig belysning av faktum og en avgjørelse gjennom ordinær rettsbehandling. I domstolenes veileder om saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker fremheves det at de fleste saker der vold og overgrep er sentrale tema, bør behandles som ordinære rettssaker med utredningsbasert sakkyndigarbeid.

Det er da viktig at den sakkyndige får et tydelig mandat til å utrede de psykologfaglige spørsmålene saken reiser, særlig som følge av de alvorlige påstandene.

Sakkyndigutredning i barnefordelingssaker

Dersom foreldrene ikke kommer til enighet, eller saken ikke er egnet for mekling, må saken avgjøres gjennom hovedforhandling og dom. Retten vil da ofte oppnevne en sakkyndig for å utrede saken.

En sakkyndig som tidligere har vært oppnevnt som mekler kan også oppnevnes som utreder. Eventuell inhabilitet må da vurderes konkret, og i denne vurderingen bør retten legge stor vekt på om begge parter har tillit til den sakkyndige.

Retten fastsetter et mandat for den sakkyndige, basert på innspill fra advokatene. Etter utredningen utarbeider den sakkyndige en sakkyndigrapport som legges frem i saken. Den sakkyndige vil også være til stede under hovedforhandlingen og følge bevisføringen.

Etter at bevisførselen er avsluttet, kan den sakkyndige redegjøre for sitt syn og eventuelt utdype eller justere tidligere vurderinger. Partene får anledning til å stille spørsmål til den sakkyndige.

Den sakkyndiges vurdering er ofte en sentral premiss i rettens vurdering av hva som er til barnets beste. Retten er likevel ikke bundet av den sakkyndiges anbefalinger, og skal foreta sin egen selvstendige vurdering. I praksis vil domstolene likevel ofte legge stor vekt på de sakkyndiges vurderinger.

Midlertidig avgjørelse i barnefordelingssaker

Domstolene kan treffe midlertidige avgjørelser i barnefordelingssaker. Slike avgjørelser kan treffes både før sak er reist og under sakens behandling.

Hovedregelen er at midlertidig avgjørelse kan kreves etter at stevning er tatt ut, eller samtidig med at søksmål reises. Det er likevel adgang til å begjære midlertidig avgjørelse før sak er reist og før obligatorisk mekling er gjennomført, dersom særlige grunner tilsier det.

Dersom retten treffer midlertidig avgjørelse før søksmål er reist, skal det samtidig settes en frist for å ta ut søksmål. Den midlertidige avgjørelsen faller bort dersom søksmål ikke reises innen den fastsatte fristen.

Det er også mulig å kreve at retten treffer midlertidig avgjørelse samtidig med domsavsigelsen. Dette kan være særlig praktisk i saker der det er varslet flytting med barn. En slik løsning innebærer at avgjørelsen får tvangskraft umiddelbart, og hindrer at barnet flyttes før en eventuell anke er behandlet.

Hovedforhandling og dom

Dersom saken ikke lar seg løse ved avtale eller mekling, og ikke er egnet for dette, må den avgjøres gjennom hovedforhandling og dom.

Prosessen i en barnefordelingssak følger i hovedtrekk samme struktur som andre sivile saker. Partene avgir forklaring for retten, advokatene fremlegger bevis, og det gjennomføres vitneførsel og øvrig bevisføring.

Dom i barnefordelingssaker kan ankes på lik linje med andre dommer.