Retten til opplysninger når man ikke har foreldreansvar
Dersom man ikke har del i foreldreansvaret, vil retten til opplysninger være mer begrenset.
Barneloven § 47 gir foreldre uten foreldreansvar rett til opplysninger fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen samt politi, forutsatt at taushetsplikten overfor barnet eller den andre forelderen ikke er til hinder for utlevering.
Retten til opplysninger er begrenset til de instansene som er uttrykkelig nevnt i loven. Denne retten gir ikke krav på dokumentinnsyn eller rett til å få utlevert dokumenter, men kun rett til å få opplysninger.
For foreldre som har del i foreldreansvaret gjelder en videre rett til informasjon. De har rett til opplysninger både fra den andre forelderen og fra alle offentlige og private aktører som har med barnet å gjøre.
Rett til opplysninger selv om man er nektet samvær
Retten til opplysninger om barnet gjelder også i tilfeller der en forelder er nektet samvær.
En forelder uten del i foreldreansvaret og uten samværsrett har fortsatt rett til opplysninger fra de instansene som er nevnt i barneloven § 47, nemlig barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi, så lenge taushetsplikten ikke er til hinder.
Det er tilstrekkelig at vedkommende er barnets mor eller far. Andre enn foreldrene, for eksempel besteforeldre eller søsken, har ikke rett til opplysninger, selv om de eventuelt har fått samværsrett.
Retten til opplysninger er begrenset til barnet
Retten til opplysninger gjelder kun forhold som angår barnet.
Det kan ikke kreves opplysninger som gjelder den andre forelderen, med mindre disse opplysningene har direkte betydning for barnets situasjon. Om opplysninger kan utleveres beror blant annet på reglene om taushetsplikt.
Retten til opplysninger inntrer først når det fremsettes en konkret forespørsel. Det foreligger ingen rett til å bli holdt løpende orientert om barnets liv og hverdag.
Den andre forelderen har plikt til å gi opplysninger
Når én av foreldrene ikke har del i foreldreansvaret, vil vedkommende ha mer begrenset innsikt i barnets forhold. Barneloven pålegger derfor den forelderen som har foreldreansvaret en plikt til å gi opplysninger om barnet når dette blir etterspurt.
Det foreligger ingen plikt til å holde den andre forelderen løpende informert. Opplysningsplikten inntrer først når den forelderen uten foreldreansvar ber om opplysninger.
Deltakelse på foreldremøter og foreldresamtaler
Barneloven regulerer ikke uttrykkelig spørsmålet om en forelder uten del i foreldreansvaret har rett til å delta på foreldremøter eller foreldresamtaler.
Det er likevel lagt til grunn at retten til å delta på foreldremøter, foreldresamtaler og lignende hører inn under foreldreansvaret. En forelder uten foreldreansvar har derfor normalt ikke rett til å delta på slike møter uten samtykke fra den som har foreldreansvaret.
Forelderen uten foreldreansvar har likevel rett til å be skolen, barnehagen eller tilsvarende institusjoner om en samtale om barnet, med mindre institusjonen har egne regler som begrenser dette.
Avslag på krav om opplysninger
Opplysninger kan nektes utlevert dersom det kan være til skade for barnet.
Opplysninger skal heller ikke gis dersom det er grunn til å tro at de vil bli brukt til å sjikanere barnet eller den forelderen som har foreldreansvaret.
Det er som hovedregel den instansen som mottar forespørselen som vurderer om opplysningene kan gis. Avslag på krav om opplysninger fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen eller politi kan påklages til statsforvalteren. Forvaltningslovens regler om klage kommer til anvendelse.
Tap av retten til opplysninger om felles barn
Statsforvalteren kan i særlige tilfeller beslutte at en forelder uten foreldreansvar mister retten til opplysninger etter barneloven § 47.
Tap av retten til opplysninger kan besluttes på permanent basis. Vilkåret er at det foreligger et «særlig tilfelle», noe som typisk innebærer at retten til opplysninger er blitt misbrukt.
Særlige tilfeller kan også omfatte ekstreme konflikter i familien. Tapet av retten til opplysninger kan begrenses til bestemte typer opplysninger, bestemte kilder eller institusjoner, eller gjelde generelt.
Avgjørelse om tap av retten til opplysninger treffes av statsforvalteren og kan påklages til departementet.
