Hovedregelen er at arv kan holdes utenfor delingen ved skilsmisse. Men den kommer med to forbehold som avgjør de fleste sakene: verdien må være i behold, og du må kunne sannsynliggjøre den.
Regelen: arv kan skjevdeles
Ved skilsmisse deles i utgangspunktet likt. Fra likedelingen finnes et viktig unntak: verdien av arv du har mottatt, og av verdier du hadde med inn i ekteskapet, kan du kreve holdt utenfor. Regelen står i ekteskapsloven § 59 (åpnes i ny fane) og kalles skjevdeling. Se skjevdeling for hele bildet.
Det spiller ingen rolle når du fikk arven, før eller under ekteskapet, eller hvem den kom fra.
Retten er likevel ikke ubetinget. Vil skjevdelingen gi et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Da legges det særlig vekt på hvor lenge ekteskapet har vart, og hva hver av dere har bidratt med til familien.
Forbehold 1: verdien må være i behold
Skjevdeling gjelder verdien slik den er i dag. Er arven brukt opp, er det ingenting å skjevdele.
Arv som står urørt på en konto i ditt navn, er lett å peke på. Arv som gikk til et påbygg, er bare i behold i den grad påbygget økte verdien på boligen. Arv som er brukt på ferier, bil og forbruk, er borte. Flere eksempler finner du i artikkelen om skjevdeling.
Gikk arven inn i den felles boligen, er verdien i behold, men da må du kunne vise hvor mye og når.
Forbehold 2: du må kunne dokumentere det
Det er du som krever skjevdeling som må sannsynliggjøre kravet. Etter mange års ekteskap er det ofte det vanskeligste. Ta vare på:
- skifteoppgjøret eller gavebrevet som viser hva du fikk og når
- kontoutskrifter som viser at pengene gikk fra arveoppgjøret og inn i boligen
- kjøpekontrakt og lånedokumenter som viser egenkapitalen
Se skifte av dødsbo og gavebrev for hvordan dette dokumenteres når arven mottas.
Den sikre løsningen: la giveren bestemme særeie
Skjevdeling er en rett du må kreve og bevise. Særeie er noe som allerede er avgjort.
En arvelater eller giver kan bestemme at det du mottar skal være ditt særeie, jf. ekteskapsloven § 48 (åpnes i ny fane). Da holdes verdien utenfor delingen uten at du må bevise noe, og du trenger ingen ektepakt med ektefellen din. Det koster ingenting å skrive den setningen i et testament eller gavebrev, og den kan ikke settes inn i ettertid.
Se særeie og felleseie og testament.
Arv du ikke har fått ennå
Det avgjørende er når arvelateren døde, ikke når arven blir utbetalt. Døde arvelateren før skjæringstidspunktet, er retten til arven en del av formuen din selv om pengene ikke er utbetalt ennå. Den kan da kreves skjevdelt på vanlig måte. Dør arvelateren etter skjæringstidspunktet, holdes arven utenfor delingen, jf. ekteskapsloven § 60 (åpnes i ny fane). Arv du bare forventer fra noen som lever, er ikke med i oppgjøret.
Se også skifteavtale for hvordan skjevdelingskrav bør formuleres i selve oppgjøret.
Lokal advokat på Romerike
Vi er familie- og arverettsadvokater med kontor på Torvet 6 i Lillestrøm og i Wergelands gate 7 på Eidsvoll, og fører saker for Romerike og Glåmdal tingrett. Se kontoret i Lillestrøm eller kontoret på Eidsvoll. Vi sjekker alltid om du har rett på fri rettshjelp før vi setter i gang.
Ofte stilte spørsmål
Må jeg dele arven min ved skilsmisse?
Som hovedregel ikke. Arv kan kreves skjevdelt, men bare hvis verdien er i behold og du kan sannsynliggjøre den.
Spiller det noen rolle når jeg fikk arven?
Nei. Både arv mottatt før og under ekteskapet kan skjevdeles.
Hva om arven gikk inn i boligen vår?
Da er verdien i behold og kan kreves skjevdelt, men du må kunne vise hvor mye som gikk inn og når.
Hvordan sikrer jeg arven på forhånd?
La arvelateren eller giveren bestemme at arven skal være ditt særeie. Da holdes den utenfor uten at du må bevise noe.
Teller arv jeg ikke har fått ennå?
Det kommer an på når arvelateren døde. Døde arvelateren før skjæringstidspunktet, er arven med i oppgjøret selv om den ikke er utbetalt, men den kan kreves skjevdelt. Dør arvelateren etter skjæringstidspunktet, holdes arven utenfor.


